Asia + gris !

Asia !

Asia er en verdensdel som består av den østlige delen av kontinentet Eurasia. Vestgrensen dannes av Uralfjellene ned til Svartehavet, kystlinjen rundt Tyrkia og sørover til Suez-kanalen. Rødehavet og Det indiske hav utgjør sørgrensen, mens Stillehavet er grensen mot øst. Asia utgjør med sine 44,4 millioner km² ca 29,4 prosent av jordens landområde og er dermed den største verdensdelen. Med over 60 prosent av jordens befolking, over 4 milliarder mennesker, er den også den mest folkerike. Verdensdelen omfatter 54 land.

Noen av landene som ligger i Asia er Russland - Tyrkia - India - Kina - Japan - Georgia 

Tyrkia's flagg





Georgia's flagg



India's flagg






Religion :
Alle de store verdensreligionene kommer fra Asia. Hinduismen og buddhismen utviklet seg i India, mens jødedommen, kristendommen og islam ble til i Midtøsten. Religionsmangfoldet i verdensdelen er stort. Det finnes mange sjamanistiske tradisjoner og også mindre religioner som sikhisme og jainisme.
                                             

Språk :

• Paleosibirske språk
• Altaiske språk
• Indoeuropeiske språk
• Hurrittisk (utdødd)
• Afroasiatiske språk
• Sumerisk (utdødd)
• Dravidiske språk
• Nihali-språk
• Burusjaskisk
• Sinotibetanske språk
• Hmong-Mien
• Thai
• Andamanske språk
• Austroasiatiske språk
• Austronesiske språk
• Vietnamesisk
• Koreansk
• Japansk
• Ainu-språk

Klima :
Klimaet i Asia har et av de mest varierte og kontrastfylte klima i verden. Asia utgjør den største landmassen i verden, og er dobbelt så stort som Nord-Amerika, fem ganger så stort som Australia eller om lag 150 ganger større enn Norge. På den ene siden finner man Det indiske hav og det tropiske Stillehavet, som har de varmeste havoverflatetemperaturene i verden på åpent hav. På den andre siden finner en den arktiske kysten som har vinter året rundt. I hjerte av Asia finner en Himalaya og Tibetplatået. Det er like stort som Sentral og Vest-Europa til sammen og har en gjennomsnittlig høyde på nær 5000 m. Tibetplatået tvinger enorme luftmasser rundt seg, og bestemmer en viktig del av klimaet i store deler av Asia.
Områdene nær kysten i sørøst plages ofte av tropiske stormer i perioden september-november. Tett befolkede områder både i lavlandet og på sletteland forøvrig, kan bli hardt rammet og mange mennesker mister livet. På grunn av lavt lufttrykk, sterk pålandsvind og sterkt regn blir det ofte store katastrofer. Orkaner fra det Indiske hav kalles sykloner mens de som kommer fra Stillehavet kalles tyfoner. De mindre ekstreme er monsunregntid.

Det grønne viser hva som er Asia !

Industri:
Industrien i Asia har tradisjonelt vært sterkest i Øst og Sørøst-Asia, spesielt i Kina, Taiwan, Japan, Sør-Korea og Singapore. Industrien varierer fra produksjon av billige varer som leker til høyteknologiske produkter som datamaskiner og biler. Mange europeiske, amerikanske og japanske firmaer har stor produksjon i Asias utviklingsland for å utnytte den store tilgangen på billig arbeidskraft.

Historie !

Oldtiden:
De første organiserte sivilisasjoner vi kjenner til oppstod i Asia, nærmere bestemt i det området som kalles «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten. Her ble landbruk utviklet for første gang, og viktige husdyr som kua ble temmet. Landbruket dannet det økonomiske grunnlaget for bystatene, blant annet i Jeriko. Kina ble tidlig verdens mest avanserte nasjonalstat. Allerede rundt Kristi fødsel hadde kineserne utviklet kruttet, trykkekunsten og merverdiavgiften.

Storrikene omkring år 750 :
På 700-tallet fantes det flere store riker i Asia. Det største av dem var det arabiske kalifatet. Det strakte seg fra det nåværende Pakistan i øst, til Spania i vest. Den arabiske ekspansjonen mot vest ble stanset av Karl Martell. I nordøst hadde araberne nådd frem til kineserne, som også hadde et stort rike. Kineserne hadde utvidet sitt rike vestover langs Silkeveien, den gamle karavaneveien igjennom Sentral-Asia. I slaget ved Talas i 751 ble kineserne stoppet og beseiret av araberne. Lengre vestover har kineserne aldri kommet.

Grisen !

Gris er også kjent som svin, tamgris og tamsvin og er en underart av villsvin.
Grisen ble trolig først domestisert i det nære Østen for omkring 9 000 år siden. Mye tyder imidlertid på at europeiske og asiatiske tamgriser har oppstått som følge av uavhengige prosesser. Knapt noe dyr på kloden har etterlatt seg et slikt vell av ord og uttrykk som grisen, og paradoksalt nok er de fleste kontroversielle. På den ene siden finner man en flom av respekt, på den andre det motsatte. Grisen figurerer i såvel kunst som adelig heraldikk. Den brukes som et symbol på godt og vondt. Et begrep som «svinedyrt» indikerer at noe er kostbart, og kanskje i overkant av hva man kunne forvente. «Din gris» gir assosiasjoner til noe urent eller uærlig. «Griseheldig» gir assosiasjoner til tilfeldig flaks og lykke. Dette og en rekke andre slike uttrykk er en klar indikasjon på at grisen har vært svært betydningsfull for mennesket gjennom lang tid. I Kina har man sågar valgt å hedre grisen i sin kalender. I Norge har vi uttrykket «kjælegris» som understreker at grisen alltid har vært noe mer enn mat for oss.







Fjæra !

Fjæra kan også kalles tidevannssonen, det er fordi det er den delen av stranden som blir oversvømt ved flo og lagt bar ved fjære. Det er svært få leveområder som er mer skiftende og krevende med hensyn til fysiske faktorer enn fjæra. De organismene som lever her må tåle mange og store variasjoner i ytre miljøfaktorer. Kikker du ned under vannflaten, eller løfter på tang og tare, går det ikke lenge før du oppdager store og små dyr som piler av gårde. Det kan være morsomt bare å rusle langs stranda og lete etter ting som bølgene skyller på land. Her kan du finne mange flotte skjell og sneglehus.


Flo og fjære: Havet stiger og synker to ganger om dagen. Når det veksles mellom flo og fjære kalles det tidevann. Når det er flo oversvømmes en del av stranden. Denne delen av stranden blir lagt tørr når det er fjære. Det høyeste punktet sjøen når opp til når det er flo, kalles flomålet. Den laveste delen av stranden når det er fjære kalles, fjæremålet. Fjære og flo er ikke til samme tid hver dag. Mellom fjære og flo er det litt mer enn seks timer.

Eksempler på tilpassning til flo og fjæra: 

Fjærerur:  Fjærerur er små krepsdyr som mest ligner på små kalkvorter som sitter fast på fjellet. De fleste har ene eller annen gang skåret seg på dem. Ruren kan sitte tett i tett som et hvitt belte i fjæra. Fjærerur er svært motstandsdyktig mot forandringer i det fysiske miljøet, den er tørrlagt store deler av døgnet. Den har en åpning i skallet som den kan lukke med små kalkplater. Når det blir fjære lukker den igjen skallet (lokket) for å hindre at den blir tørket ut.  På kort tid kan den utsettes for store temperaturforskjeller. Når ruren er dekket med vann ved flo sjø trekkes lokket tilside. Da kan man se seks par føtter stikke ut. Disse brukes til å fange maten, som i hovedsak består av plante, dyreplankton og døde plante og dyrerester.

Brunalger:  Det er bare et fåtall brunalger som tåler den store påkjenningen det er å bli utsatt for uttørking. Brunalgene fordeler seg i fjæresonen etter i hvor stor grad de tåler uttørking. Øverst finnes sauetangen som har størst evne til å holde på vanninnholdet. De store algene legger seg så flatt som mulig  slik at minst mulig av overflaten blir utsatt for sol og luft.

Muslinger og snegler:  Lukker seg inn i skallet sitt når det blir fjære.

Andre smådyr: Mange smådyr/krepsdyr blir liggende under store alger og steiner og tørker ikke ut i det hele tatt.

Dyr i fjæra !

Noen dyr som lever i fjæra er f.eks. Muslinger, snegler, pigghuder, leddormer og krepsedyr. 

I fjæra lever det mange dyr. Ingen av dem tåler å bli tørre. Dette er grunnen til at mange av dyra har skall rundt kroppen. Andre dyr lever mellom steiner, eller under tang og tare. Dyrene må kunne holde seg fast så de ikke blir skylt bort. I fjæra kan du også finne dyr som bølger har ført med seg fra havet lenger ute.

Krabber: Krabber er et krepsdyr som lever i fjæra. Krabben har to sakseklør, og fire par føtter.

Krabben kan være alt fra 5mm til 30cm lang! Krabbene livnærer seg stort sett på åtsel, men kan også aktivt finne mat ved å fange for eksempel fisk. Langs Norskekysten er det funnet om lag 30 ulike arter av krabber.

De vanligste er taskekrabbe og strandkrabbe. Krabber løper sidelengs fordi de er bredere enn de er lange. Sidelengs bevegelse gir derfor den minste vannmotstanden.

Kilder:  http://www.wikipedia.org/ - http://www.google.com/ - http://www.lokus123.no/

Tjeld !

Utseende:Tjelden er mest kjent fot sine helt rød-oransje foter og sitt helt rød-oransje nebb. Den har røde øyne. Den er svart på oversiden, og hvit på undersiden. Høyden er mellom 39-45cm. Vingespennet er mellom 72-83 cm. Kjønnene er like, unntatt at kvinnene har i gjennomsnitt lengre nebb en hannen. Ung-tjeldene har mer gråaktig rosafarge på fotene, mer brunaktig mantel(fargen på pelsen) pluss at nebbspissen deres er mørkere. De har hvite flekker på strupen og på halsens sider.

Atferd:
Ved kysten er tjeldens aktivitet påvirket av tidevann, den er altså aktiv både om dagen og om natten. I innlandet er disse fuglene bare aktive om dagen.
Tjelder har en god evne til å svømme og gjør det relativt ofte. Små grupper har blitt observert svømmende langt fra fastlandet. Trolig hviler disse fuglene ved flo og under mørke netter på vannet. Skadde og enda ikke flygedyktige fugler flyr ut på vannet ved fare. Der kan de til og med dykke og tar seg frem under vannet med hjelp av vingene. Utenfor hekketida lever tjeldene ganske sosialt, men ved hekkeplassen er de oftest ganske aggressive mot fremmede. Det forekommer til og med at de hakker ihjel andre fugler. For å beskytte reiret mot rovdyr og andre farer, spiller tjelden skada for å lure bort inntrengeren eller gir inntrykk av å hekke på et annet sted. Større dyr som for eksempel buskap holdes på avstand ved hjelp av nebbet.

Habitat
Tjelden trives på åpne strandmarker og på strandenger. Den kan også ses på åkrer lengre inne. Arten foretrekker grunne kystområder, elver og elvemunninger. Derimot fins arten i sentrale deler av Europa av og til på enger med kort gress. Hekkeplassen ligger i disse regionene ved innsjøer eller ved større elver med grusstrender. De fins til og med ved kunstige innsjøer som har blitt til etter gruvedrift.

Mat:
Tjelden lever først og fremst av muslinger, de kan spise opp til 300 muslinger per dag. Den spiser også insekter, krepsdyr, bløtdyr og mark. Noen av artene muslinger de spiser er, hjerteskjell og blåskjell. De spiser også albuskjell, strandsnegler og kongesnegler.

Forplantning:
Hunnen og hannen bytter på å ruge på eggene. Det varer over en periode på 27 dager. Eggene er grå eller gulbrune. De har også mørke flekker, derfor er det vanskelig å se dem på bakken. Tjelden hekker først når den er fire år gammel.
Det er mest vanlig at de legger tre egg. Men i større kull kan det være at flere hunner legger egg i samme rede. Hekketida er i 26-27 dager som cirka. Som hos alle andre vadefugler hekker de bare en gang i året. Tjeld-ungene utvikles raskere på innlandet enn på kysten. Tjeld-ungene som holder til i innlandet blir som cirka selvstendig cirka seks uker før tjeld-ungene ved kysten. Det er mest trolig fordi den maten de spiser er veldig forskjellig.



Overvintringsomeråde:Tjelder er hovedsakelig trekkfugler, men noen av de vesteuropeiske individene forblir i sine hekkeområder eller flytter bare kortere distanser. Mange av de tjelder som på vinteren påtreffes i sørvestlige England, er individer som hekker nord i England eller Skottland. Hekkefugler fra sør i England og nordlige Sentraleuropa overvintrer i regionen mellom hekkeområdet og den iberiske halvøy. Et mindre antall flytter til Marokko. Populasjoner som under vinterhalvåret lever i Tunisia og Libya, har sine hekkeområder ved nordvestlige Middelhavet og ved Adriaterhavet.

Kilder:
www.wikipedia.org - www.snl.no - www.google.no

Helen Keller !

Læreren vår har bestemt at vi må skrive denne teksten på engelsk !!

Helen Keller was born, June 27. 1880 in a small town in Alabama, USA. She died, June 1. 1968.
Helen parents loved her very mutch, and she got her way allways.
She was a author and a political activist and lecturer. When she was 19 months fell wery ill, when she got better her parents found out that she could no longer see or hear. So she was deaf and blind.
When Helen was 7 years old, Anne Sullivan came into her life. Anne was them 20 years old.
Anne knew she had to learn Helen both to obay and trust her. The first months was ecpesially difficult.
When Anne and Helen had been together for about a month, they were outside.
They went to a pump and Anne pumped wather over her hands, and she spelld W-A-T-E-R in her hand.
Then she understood the spelling-game, before she went to bed that night she learn't over 30 words.




Anne Sullivan and Helen Keller.


                                                     

Pluto

I dag skal jeg skrive litt om Pluto, fordi vi har det i norsken.

• Diameteren til Pluto er 2274 km, og massen er 1.27e22 kilogram
• Pluto er planeten som ligger lengs unna sola.
• I 2009 ble det funnet ut at den er for liten til å være en planet men at den er en trans-neptunks legeme.
• Planeten som liogger nærmest Pluto er Neptun.
• Som regel går Pluto i bane rundt Neptun.
• I romers mytologi er Pluto guden som hersket over dødsriket.
• Det har ikke værn noen mennesker på Pluto.
• Månen til Pluto heter Charon.
• I 2005 ble det funnet ut at Pluto har to måner til, de heter Nix og Hydra.
• Så Pluto har tre måner : Charon, Nix og Hydra.
• I 2006 ble det sendt opp en sonde, og hvis alt går som det skal kommer den fram i 2015.
• Pluto er laget av is og stein
• Pluto ble oppdageti 1930, men den ble ikke fotografert før 9. Mars 1915.
• Når pluto først ble oppdaget trodde astronomene først at den var ca like stor som Mars.
• Et døgn på Pluto er 144 timer.
• På en runde rund sola bruker den 249 år.
• Tempraturen er -220 grader.
• Enkelte steder på Pluto reflekteres lyset mye, andre steder nesten ikke i det hele tatt. De lyse delene består sannsynligvis av frosset nitrogen med små mengder av karbonmonoksid og metan, mens det ennå ikke er sikkert på hva de mørke delene består av. Det indre på Pluto består trolig av 70 % stein og 30 % is.

 <-- Stakkars Pluto er ikke noen planet :(

.

Bilder !

Nå er det en stund siden sist... men jaja  :))
Det kommer bare til å være bilder nå, fra en tidliger uteskole.

Det var bildene så snakkes :)






Smånissene i skogen !

I denne uka skulle vi skrive n advents historie, åsså skulle vi legge den ut på bloggen. 

Smånissene i skogen !

Det var en gang en nissefamilie som bodde i skogen.  En Nissemamma, en Nissepappa og to smånisser. Det var en gutt og en jente. De het Jentungen og Guttungen. De to smånissene var ute og lekte når de plutselig så en skygge, men det var ingen der. De sprang inn til Nissemamma og Nissepappa og sa det de hadde sett, men Nissemamma og Nissepappa sa at det var ingenting å bry seg om. Når de skulle til å gå ut hoppet Nissekusina deres fram foran og sa :,, BØØØØ.” Alle sammen skvatt også lo de. J

Den var ikke så lang men jaja..