tirsdag 14. desember 2010

Smånissene i skogen !

I denne uka skulle vi skrive n advents historie, åsså skulle vi legge den ut på bloggen. 
Smånissene i skogen !
Det var en gang en nissefamilie som bodde i skogen.  En Nissemamma, en Nissepappa og to smånisser. Det var en gutt og en jente. De het Jentungen og Guttungen. De to smånissene var ute og lekte når de plutselig så en skygge, men det var ingen der. De sprang inn til Nissemamma og Nissepappa og sa det de hadde sett, men Nissemamma og Nissepappa sa at det var ingenting å bry seg om. Når de skulle til å gå ut hoppet Nissekusina deres fram foran og sa :,, BØØØØ.” Alle sammen skvatt også lo de. J

Den var ikke så lang men jaja..

tirsdag 7. desember 2010

Jul på Månetoppen ! :)

Endelig er jeg tilbake !
Nrk's jule kalender i år er Jul på Månetoppen. Det går klokken 18:00
Det ser jeg på  : ) Jeg ELSKER julen ( :
I Jul på Månetoppen handler det om både Rødnisser og Blånisser.  




 <------ Bilde tatt fra google

fredag 19. november 2010

Uteskole 19.November!

I dag var vi å letet, etter juletre til julegata på skolen.
Vi grillet også bål og hentet litt bar.

Bilder :

 





















onsdag 10. november 2010

Katten! :)

I dag tenkte jeg, jeg kunne skrive litt om katten : )

Tamkatten:

Tammkatten er også kjent som huskatt, pusekatt, kattepus og bare katt eller pus.
Tammkattens vitenskapelige navn er Fleis silvestris catus.
Tamkatten har vært et husdyr i over 3500 år, og det er verdens mest populære husdyr.
Som hunden er katten del inn i flere raser, men det er mindre synlige forskjeller mellom rasene, som i hovedsak går i pelsfarge og lengde.

Huskatter:

Huskatter er i realiteten bastarder, en blanding mellom frittgående katter som har fått formere seg fritt. Den er sannsynligvis den mest alminnelige kattetypen. For mange har huskatten dessuten vært et nyttig redskap, f.eks. i kampen mot små skadedyr som rotter og mus, og det finnes vel knapt et gårdsbruk i landet som ikke har katt. I byer og tettbygde strøk kan imidlertid huskatten bli til sjenanse om den får formere seg og ferdes fritt omkring. Barns sandkasser er i så måte et utsatt sted, fordi katten kan søke dit for å gjøre sitt fornødne. Idag anbefales det at frittgående katter som ikke skal brukes til avl, blir sterilisert. Til katter som tilbringer mye tid inne, finnes det kattedoer. Disse fylles med kattesand som kastes før lukten blir ubehagelig. Huskatter får gjerne spesiell kattemat, som kjøpes i spesialbutikker eller hos dagligvarehandleren.

(opplysninger tatt fra www.wikipedia.org) (det om huskatten er kopiert)

 <----- Bilde tatt fra www.google.no

fredag 5. november 2010

Elghunder : )

I dag skal jeg skrive litt om elghunder. Jeg har to elghunder hjemme : )

Elg hunden er en jakt hund, og som i navnet bruker de fleste den til å jakte på elg, men de kan også jakte annet storvilt. Derfor kalles de også storviltshunder. Elghunden hører normalt til gruppen med spisshunder.

Tradisjonelle elghundraser
Nedenfor følger de ni mest brukte elghundrasene i Norden.
  • Hälleforshund
  • Jämthund
  • Norsk elghund grå
  • Norsk elghund sort
  • Svensk elghund hvit
  • Karelsk bjørnehund
  • Russisk-europeisk laika
  • Vestsibirsk laika
  • Østsibirsk laika
Norsk elghund grå:

Norsk elghund grå er så urnorsk i sitt utseende at den er valgt til Norges nasjonalhund, men den er ikke vår eldste hunderase. Den kalles også for grå elghund og gråhund, den tillhører spisshundene og er en av norges mest populæse hunderaser. Grå elghund er mest brukt til jakt på elg eller annet storvilt. Den er en typisk spisshund med en tett kort kropp, hvadratisk bygning & god resning. Den er full av krift og stolthet.
Den har mørke trygge øyne og opprettstående spisse ører. Den er veldig robust, hardfør & utholdende.

(Opplysninger tatt fra www.wikipedia.org)

<----- bilde fra www.canis.no

onsdag 3. november 2010

Rødreven! : )

I dag skal jeg skrive litt om rødreven.

Vanlig rødrev utgjør ca 65% av rødrevbestanden på verdensbasis, men fargen varierer fra blek gulaktig rød til dyp rødbrun på øvre partiene av kroppen og fra hvit til askegrå og skiferaktig grå på undersiden. Alle rødrever har et korslignende mønster over ryggen, der ei mørkere stripe renner nedover nakken og ryggkammen, og ei tilsvarende mørk stripe danner et kors på tvers over skuldrene på dyra. På røde rødrever er dette korsmønsteret dypere rødt eller rødbrunt. Den nederste dele av leggene er normalt sort eller nærmest sort, og haletippen er enten sort eller hvit. Pelsen varierer fra kort til semikort. De nordligste underartene har generelt en lenger pels og gjerne tett underull i vinterhalvåret.
Såkalt norsk eller skandinavisk rødrev har gjerne en klar rød til rødbrun pelsfarge med hvite tegninger i brystet, på halsen, kinnet og på haletippen. Den utvikler tett underull vinterstid og blir normalt 58–80 cm lang, målt fra snutespissen til halerota. Halen, som er bustete og svært frodig, blir gjerne omkring 50 cm lang. Vekten ligger normalt i området 5–15 kg, men vekt over 10 kg er ikke vanlig. Skandinavisk rødrev har blitt beskrevet som en egen underart, men mange forskere regner ikke denne reven som distinkt nok til å være det. Den blir derfor som oftest regnet som en varietet til nominatformen. Det finnes også hvite rødrever, men noen av disse er albinoer. Likeledes finnes det i vill tilstand en mutert variant av rødreven som ikke har dekkhår, kalt Samsons rev.

(Alt dette er kopiert fra wikipedia)

 <------ bilde tatt fra http://www.zoologi.no/

fredag 29. oktober 2010

Heste-historie!

I norsken fikke vi i oppgave å skrive en historie om hester/en hest, så jeg tenkte det var enklere å skrive den på bloggen.


Funnet hest!

En dag gikk jeg og veninna mi i skogen, så la vi merke til noe stort og brunt.
VI gikk nermere og da så vi at det var en hest! Jeg hadde hatt lyst på hest lenge nå.
Vi gikk nærmere hesten, men det var ingen sammen med hesten.
: ,, Tror du det er noen her sammen med hesten? ''  spurte jeg henne. ,, Nei det ser ikke sånn ut."
Vi så på hverandre, så snudde jeg meg mot hesten og så på den, den så ensom ut jeg tenkte ¨ Jeg kan kanskje ta den med hjem.¨ Jeg bodde på en liten plass så nesten alle bodde på gård, inkludert meg. Så vi hadde plass til en hest.
Jeg sa : ,, Vi kan ta den med hjem til meg  å spørre om jeg kan få den. " ,, ja det gjør vi!" sa hun.
Vi kom hjem, Maria(veninna mi) sto ute og passet på hesten mens jeg dro inn og spurte mamma om jeg kunne få hesten.
Mamma sa at vi måtte finne ut om det var noen som eide den, så vi ordnet plakater og hengte dem opp forskjellige plasser.
Vi fikk ikke noen svart så derfor så sa mamma jeg kunne få den! Jeg måtte stelle og mate hesten selv men jeg sa jeg fikk til det. Jeg ridde nesten hver dag siden den gangen.

torsdag 28. oktober 2010

Mere om hest!

Nå kommer mere fakta om hest :

Kjennetegn:

Som jeg tror jeg nevnte i går så tillhører hesten eqidae(hestefamilien)

Hesten har bare én tå og står på en kraftig negl som vi kaller hov. Denne hoven er veldig hard og gjør at hesten kan løpe fort, også på stenete og hardt underlag. Man skal imidlertid aldri ri en hest i galopp på hardt underlag, det kan føre til skade på benene. Tyngden av en rytter gir en helt annen belastning enn om den løper fritt.

Hesten har hovedsakelig tre måter å bevege seg på. Skritt kalles det når hesten går, trav kalles det når hesten løper med raske skritt, og galopp kalles det når hesten beveger seg raskt med rullende bevegelser. Islandshester har to gangarter til, tølt og passgang. Disse gir jevne og myke bevegelser, men er ikke like raske som galopp.

Hestens mankehøyde (høyde over ryggen) kan variere fra 80-195 cm. Hester som er lavere enn 147 cm kaller vi for ponnier.


Hannhesten kaller vi for hingst og hunnhesten kaller vi for hoppe. Barna kaller vi for føll. Hoppene får ett føll (noen ganger to) i året. De er drektige (gravide) i 11 måneder og er kjønnsmodne i 3-4 års alderen. Hester kan leve i opptil 40 år, men blir sjelden eldre enn 25 år.

Hannhesten kaller vi for hingst og hunnhesten kaller vi for hoppe. Barna kaller vi for føll. Hoppene får ett føll (noen ganger to) i året. De er drektige (gravide) i 11 måneder og er kjønnsmodne i 3-4 års alderen. Hester kan leve i opptil 40 år, men blir sjelden eldre enn 25 år.


Hannhesten kaller vi for hingst og hunnhesten kaller vi for hoppe. Barna kaller vi for føll. Hoppene får ett føll (noen ganger to) i året. De er drektige (gravide) i 11 måneder. Hester kan leve i opptil 40 år, men blir sjelden eldre enn 25 år.

(Opplyninger igjenn kopiert fra www.skoletorget.no)

 <----- bilde tatt fra www.vikingland.no

 <---- bilde tatt fra http://www.wendy.no/

onsdag 27. oktober 2010

Hester!

Hesten hører til hestefamilien, esler, asiatiske villeslet og zebraer tillhører også hestegruppen.


Hesteraser:

De forskjellige hesterasene kan føres tilbake til tre ulike villhestraser.
  • Steppetarpaen - europeisk villhest som ble utryddet på 1850-tallet.
  • Skogtarpaen - ble utryddet de fleste steder i Middelalderen, de aller siste ble utryddet på 1800-tallet.
  • Przewalski-hesten - lever fortsatt i Asia.
Hesterasene kan deles inn i to hovedgrupper:

  • Kaldblodshester : Kaldblodshester er rolige og sindige. De er veldig sterke og utholdene med tykke bein og kraftige hovskjegg. Huden er tykk og særlig på vinteren har den tykk og kraftig pels. Kaldblodshester brukes som oftes til arbeids og kløvhester, men de kan også være gode ridehester, særlig for klatring i ulendt terreng. Dølahest og fjording er kaldblodshester.
Varmblodshester : Varmblodshestene deles ofte inn i to grupper, halvblods og hele varmblodsraser. Halvblodshestene er raskere og tynnere enn kaldblodshester, men fortsatt sterke og utholdene. De brukes oftest til å trekke vogner og som ridehest. Politi hester er som oftes halvblodshester. I Norge bruker politiet svens halvblods. Varmblodshester er veldig raske og tynne hester. De er mer nervøse enn kaldblodshester og kan ha et hissig temprament. Disse hestene brukes mest til ridening og konkurransehester. Både araberhester og fullblodshester er varmblodshester. Fullblodshester brukes til veddeløp, og araberhestene brukes mest til ridehester og langdistanseløp.

(Opplysninger kopiert fra www.skoletorget.no)

 

(nettstedet for disse bildene er http://www.wendy.no/)

fredag 15. oktober 2010

Bilder fra uteskolen!






Forskjellige bål!

Hver fredag har vi uteskole, i dag hadde vi om forskjellige båltyper vi lagde ter typer bål:


Pyramide/Kaffebål:
                                                   





 


 


 



Stjernebål:




 

  








Jegerbål :

torsdag 14. oktober 2010

Bladene visner! : )

Jeg kunne ikke skrive noe inlegg i går fordi det var brudd på nettet!
Men nå skal jeg skrive litt om hvorfor bladene visner.

Noen blader visner for at treet bladet vokser på kan ha en sykdom.
Fannt ikke noen annen forklaring på hvisrfor bladene visner...






(Bilder fra google)

tirsdag 12. oktober 2010

Blogg på skolen : )

            I dag lagde vi blogg på skolen, det er en uteskole-blogg. Den kommer til å handle om naturen: )