fredag 29. oktober 2010

Heste-historie!

I norsken fikke vi i oppgave å skrive en historie om hester/en hest, så jeg tenkte det var enklere å skrive den på bloggen.


Funnet hest!

En dag gikk jeg og veninna mi i skogen, så la vi merke til noe stort og brunt.
VI gikk nermere og da så vi at det var en hest! Jeg hadde hatt lyst på hest lenge nå.
Vi gikk nærmere hesten, men det var ingen sammen med hesten.
: ,, Tror du det er noen her sammen med hesten? ''  spurte jeg henne. ,, Nei det ser ikke sånn ut."
Vi så på hverandre, så snudde jeg meg mot hesten og så på den, den så ensom ut jeg tenkte ¨ Jeg kan kanskje ta den med hjem.¨ Jeg bodde på en liten plass så nesten alle bodde på gård, inkludert meg. Så vi hadde plass til en hest.
Jeg sa : ,, Vi kan ta den med hjem til meg  å spørre om jeg kan få den. " ,, ja det gjør vi!" sa hun.
Vi kom hjem, Maria(veninna mi) sto ute og passet på hesten mens jeg dro inn og spurte mamma om jeg kunne få hesten.
Mamma sa at vi måtte finne ut om det var noen som eide den, så vi ordnet plakater og hengte dem opp forskjellige plasser.
Vi fikk ikke noen svart så derfor så sa mamma jeg kunne få den! Jeg måtte stelle og mate hesten selv men jeg sa jeg fikk til det. Jeg ridde nesten hver dag siden den gangen.

torsdag 28. oktober 2010

Mere om hest!

Nå kommer mere fakta om hest :

Kjennetegn:

Som jeg tror jeg nevnte i går så tillhører hesten eqidae(hestefamilien)

Hesten har bare én tå og står på en kraftig negl som vi kaller hov. Denne hoven er veldig hard og gjør at hesten kan løpe fort, også på stenete og hardt underlag. Man skal imidlertid aldri ri en hest i galopp på hardt underlag, det kan føre til skade på benene. Tyngden av en rytter gir en helt annen belastning enn om den løper fritt.

Hesten har hovedsakelig tre måter å bevege seg på. Skritt kalles det når hesten går, trav kalles det når hesten løper med raske skritt, og galopp kalles det når hesten beveger seg raskt med rullende bevegelser. Islandshester har to gangarter til, tølt og passgang. Disse gir jevne og myke bevegelser, men er ikke like raske som galopp.

Hestens mankehøyde (høyde over ryggen) kan variere fra 80-195 cm. Hester som er lavere enn 147 cm kaller vi for ponnier.


Hannhesten kaller vi for hingst og hunnhesten kaller vi for hoppe. Barna kaller vi for føll. Hoppene får ett føll (noen ganger to) i året. De er drektige (gravide) i 11 måneder og er kjønnsmodne i 3-4 års alderen. Hester kan leve i opptil 40 år, men blir sjelden eldre enn 25 år.

Hannhesten kaller vi for hingst og hunnhesten kaller vi for hoppe. Barna kaller vi for føll. Hoppene får ett føll (noen ganger to) i året. De er drektige (gravide) i 11 måneder og er kjønnsmodne i 3-4 års alderen. Hester kan leve i opptil 40 år, men blir sjelden eldre enn 25 år.


Hannhesten kaller vi for hingst og hunnhesten kaller vi for hoppe. Barna kaller vi for føll. Hoppene får ett føll (noen ganger to) i året. De er drektige (gravide) i 11 måneder. Hester kan leve i opptil 40 år, men blir sjelden eldre enn 25 år.

(Opplyninger igjenn kopiert fra www.skoletorget.no)

 <----- bilde tatt fra www.vikingland.no

 <---- bilde tatt fra http://www.wendy.no/

onsdag 27. oktober 2010

Hester!

Hesten hører til hestefamilien, esler, asiatiske villeslet og zebraer tillhører også hestegruppen.


Hesteraser:

De forskjellige hesterasene kan føres tilbake til tre ulike villhestraser.
  • Steppetarpaen - europeisk villhest som ble utryddet på 1850-tallet.
  • Skogtarpaen - ble utryddet de fleste steder i Middelalderen, de aller siste ble utryddet på 1800-tallet.
  • Przewalski-hesten - lever fortsatt i Asia.
Hesterasene kan deles inn i to hovedgrupper:

  • Kaldblodshester : Kaldblodshester er rolige og sindige. De er veldig sterke og utholdene med tykke bein og kraftige hovskjegg. Huden er tykk og særlig på vinteren har den tykk og kraftig pels. Kaldblodshester brukes som oftes til arbeids og kløvhester, men de kan også være gode ridehester, særlig for klatring i ulendt terreng. Dølahest og fjording er kaldblodshester.
Varmblodshester : Varmblodshestene deles ofte inn i to grupper, halvblods og hele varmblodsraser. Halvblodshestene er raskere og tynnere enn kaldblodshester, men fortsatt sterke og utholdene. De brukes oftest til å trekke vogner og som ridehest. Politi hester er som oftes halvblodshester. I Norge bruker politiet svens halvblods. Varmblodshester er veldig raske og tynne hester. De er mer nervøse enn kaldblodshester og kan ha et hissig temprament. Disse hestene brukes mest til ridening og konkurransehester. Både araberhester og fullblodshester er varmblodshester. Fullblodshester brukes til veddeløp, og araberhestene brukes mest til ridehester og langdistanseløp.

(Opplysninger kopiert fra www.skoletorget.no)

 

(nettstedet for disse bildene er http://www.wendy.no/)

fredag 15. oktober 2010

Bilder fra uteskolen!






Forskjellige bål!

Hver fredag har vi uteskole, i dag hadde vi om forskjellige båltyper vi lagde ter typer bål:


Pyramide/Kaffebål:
                                                   





 


 


 



Stjernebål:




 

  








Jegerbål :

torsdag 14. oktober 2010

Bladene visner! : )

Jeg kunne ikke skrive noe inlegg i går fordi det var brudd på nettet!
Men nå skal jeg skrive litt om hvorfor bladene visner.

Noen blader visner for at treet bladet vokser på kan ha en sykdom.
Fannt ikke noen annen forklaring på hvisrfor bladene visner...






(Bilder fra google)

tirsdag 12. oktober 2010

Blogg på skolen : )

            I dag lagde vi blogg på skolen, det er en uteskole-blogg. Den kommer til å handle om naturen: )