I dag var vi å letet, etter juletre til julegata på skolen.
Vi grillet også bål og hentet litt bar.Bilder :
fredag 19. november 2010
onsdag 10. november 2010
Katten! :)
I dag tenkte jeg, jeg kunne skrive litt om katten : )
Tamkatten:
Tammkatten er også kjent som huskatt, pusekatt, kattepus og bare katt eller pus.
Tammkattens vitenskapelige navn er Fleis silvestris catus.
Tamkatten har vært et husdyr i over 3500 år, og det er verdens mest populære husdyr.
Som hunden er katten del inn i flere raser, men det er mindre synlige forskjeller mellom rasene, som i hovedsak går i pelsfarge og lengde.
Huskatter:
Huskatter er i realiteten bastarder, en blanding mellom frittgående katter som har fått formere seg fritt. Den er sannsynligvis den mest alminnelige kattetypen. For mange har huskatten dessuten vært et nyttig redskap, f.eks. i kampen mot små skadedyr som rotter og mus, og det finnes vel knapt et gårdsbruk i landet som ikke har katt. I byer og tettbygde strøk kan imidlertid huskatten bli til sjenanse om den får formere seg og ferdes fritt omkring. Barns sandkasser er i så måte et utsatt sted, fordi katten kan søke dit for å gjøre sitt fornødne. Idag anbefales det at frittgående katter som ikke skal brukes til avl, blir sterilisert. Til katter som tilbringer mye tid inne, finnes det kattedoer. Disse fylles med kattesand som kastes før lukten blir ubehagelig. Huskatter får gjerne spesiell kattemat, som kjøpes i spesialbutikker eller hos dagligvarehandleren.
(opplysninger tatt fra www.wikipedia.org) (det om huskatten er kopiert)
<----- Bilde tatt fra www.google.no
Tamkatten:
Tammkatten er også kjent som huskatt, pusekatt, kattepus og bare katt eller pus.
Tammkattens vitenskapelige navn er Fleis silvestris catus.
Tamkatten har vært et husdyr i over 3500 år, og det er verdens mest populære husdyr.
Som hunden er katten del inn i flere raser, men det er mindre synlige forskjeller mellom rasene, som i hovedsak går i pelsfarge og lengde.
Huskatter:
Huskatter er i realiteten bastarder, en blanding mellom frittgående katter som har fått formere seg fritt. Den er sannsynligvis den mest alminnelige kattetypen. For mange har huskatten dessuten vært et nyttig redskap, f.eks. i kampen mot små skadedyr som rotter og mus, og det finnes vel knapt et gårdsbruk i landet som ikke har katt. I byer og tettbygde strøk kan imidlertid huskatten bli til sjenanse om den får formere seg og ferdes fritt omkring. Barns sandkasser er i så måte et utsatt sted, fordi katten kan søke dit for å gjøre sitt fornødne. Idag anbefales det at frittgående katter som ikke skal brukes til avl, blir sterilisert. Til katter som tilbringer mye tid inne, finnes det kattedoer. Disse fylles med kattesand som kastes før lukten blir ubehagelig. Huskatter får gjerne spesiell kattemat, som kjøpes i spesialbutikker eller hos dagligvarehandleren.
(opplysninger tatt fra www.wikipedia.org) (det om huskatten er kopiert)
<----- Bilde tatt fra www.google.no
fredag 5. november 2010
Elghunder : )
I dag skal jeg skrive litt om elghunder. Jeg har to elghunder hjemme : )
Elg hunden er en jakt hund, og som i navnet bruker de fleste den til å jakte på elg, men de kan også jakte annet storvilt. Derfor kalles de også storviltshunder. Elghunden hører normalt til gruppen med spisshunder.
Tradisjonelle elghundraser
Nedenfor følger de ni mest brukte elghundrasene i Norden.
Norsk elghund grå er så urnorsk i sitt utseende at den er valgt til Norges nasjonalhund, men den er ikke vår eldste hunderase. Den kalles også for grå elghund og gråhund, den tillhører spisshundene og er en av norges mest populæse hunderaser. Grå elghund er mest brukt til jakt på elg eller annet storvilt. Den er en typisk spisshund med en tett kort kropp, hvadratisk bygning & god resning. Den er full av krift og stolthet.
Den har mørke trygge øyne og opprettstående spisse ører. Den er veldig robust, hardfør & utholdende.
(Opplysninger tatt fra www.wikipedia.org)
<----- bilde fra www.canis.no
Elg hunden er en jakt hund, og som i navnet bruker de fleste den til å jakte på elg, men de kan også jakte annet storvilt. Derfor kalles de også storviltshunder. Elghunden hører normalt til gruppen med spisshunder.
Tradisjonelle elghundraser
Nedenfor følger de ni mest brukte elghundrasene i Norden.
- Hälleforshund
- Jämthund
- Norsk elghund grå
- Norsk elghund sort
- Svensk elghund hvit
- Karelsk bjørnehund
- Russisk-europeisk laika
- Vestsibirsk laika
- Østsibirsk laika
Norsk elghund grå er så urnorsk i sitt utseende at den er valgt til Norges nasjonalhund, men den er ikke vår eldste hunderase. Den kalles også for grå elghund og gråhund, den tillhører spisshundene og er en av norges mest populæse hunderaser. Grå elghund er mest brukt til jakt på elg eller annet storvilt. Den er en typisk spisshund med en tett kort kropp, hvadratisk bygning & god resning. Den er full av krift og stolthet.
Den har mørke trygge øyne og opprettstående spisse ører. Den er veldig robust, hardfør & utholdende.
(Opplysninger tatt fra www.wikipedia.org)
onsdag 3. november 2010
Rødreven! : )
I dag skal jeg skrive litt om rødreven.
Vanlig rødrev utgjør ca 65% av rødrevbestanden på verdensbasis, men fargen varierer fra blek gulaktig rød til dyp rødbrun på øvre partiene av kroppen og fra hvit til askegrå og skiferaktig grå på undersiden. Alle rødrever har et korslignende mønster over ryggen, der ei mørkere stripe renner nedover nakken og ryggkammen, og ei tilsvarende mørk stripe danner et kors på tvers over skuldrene på dyra. På røde rødrever er dette korsmønsteret dypere rødt eller rødbrunt. Den nederste dele av leggene er normalt sort eller nærmest sort, og haletippen er enten sort eller hvit. Pelsen varierer fra kort til semikort. De nordligste underartene har generelt en lenger pels og gjerne tett underull i vinterhalvåret.
Såkalt norsk eller skandinavisk rødrev har gjerne en klar rød til rødbrun pelsfarge med hvite tegninger i brystet, på halsen, kinnet og på haletippen. Den utvikler tett underull vinterstid og blir normalt 58–80 cm lang, målt fra snutespissen til halerota. Halen, som er bustete og svært frodig, blir gjerne omkring 50 cm lang. Vekten ligger normalt i området 5–15 kg, men vekt over 10 kg er ikke vanlig. Skandinavisk rødrev har blitt beskrevet som en egen underart, men mange forskere regner ikke denne reven som distinkt nok til å være det. Den blir derfor som oftest regnet som en varietet til nominatformen. Det finnes også hvite rødrever, men noen av disse er albinoer. Likeledes finnes det i vill tilstand en mutert variant av rødreven som ikke har dekkhår, kalt Samsons rev.
(Alt dette er kopiert fra wikipedia)
<------ bilde tatt fra http://www.zoologi.no/
Vanlig rødrev utgjør ca 65% av rødrevbestanden på verdensbasis, men fargen varierer fra blek gulaktig rød til dyp rødbrun på øvre partiene av kroppen og fra hvit til askegrå og skiferaktig grå på undersiden. Alle rødrever har et korslignende mønster over ryggen, der ei mørkere stripe renner nedover nakken og ryggkammen, og ei tilsvarende mørk stripe danner et kors på tvers over skuldrene på dyra. På røde rødrever er dette korsmønsteret dypere rødt eller rødbrunt. Den nederste dele av leggene er normalt sort eller nærmest sort, og haletippen er enten sort eller hvit. Pelsen varierer fra kort til semikort. De nordligste underartene har generelt en lenger pels og gjerne tett underull i vinterhalvåret.
Såkalt norsk eller skandinavisk rødrev har gjerne en klar rød til rødbrun pelsfarge med hvite tegninger i brystet, på halsen, kinnet og på haletippen. Den utvikler tett underull vinterstid og blir normalt 58–80 cm lang, målt fra snutespissen til halerota. Halen, som er bustete og svært frodig, blir gjerne omkring 50 cm lang. Vekten ligger normalt i området 5–15 kg, men vekt over 10 kg er ikke vanlig. Skandinavisk rødrev har blitt beskrevet som en egen underart, men mange forskere regner ikke denne reven som distinkt nok til å være det. Den blir derfor som oftest regnet som en varietet til nominatformen. Det finnes også hvite rødrever, men noen av disse er albinoer. Likeledes finnes det i vill tilstand en mutert variant av rødreven som ikke har dekkhår, kalt Samsons rev.
(Alt dette er kopiert fra wikipedia)
<------ bilde tatt fra http://www.zoologi.no/
Abonner på:
Kommentarer (Atom)