Fjæra !

Fjæra kan også kalles tidevannssonen, det er fordi det er den delen av stranden som blir oversvømt ved flo og lagt bar ved fjære. Det er svært få leveområder som er mer skiftende og krevende med hensyn til fysiske faktorer enn fjæra. De organismene som lever her må tåle mange og store variasjoner i ytre miljøfaktorer. Kikker du ned under vannflaten, eller løfter på tang og tare, går det ikke lenge før du oppdager store og små dyr som piler av gårde. Det kan være morsomt bare å rusle langs stranda og lete etter ting som bølgene skyller på land. Her kan du finne mange flotte skjell og sneglehus.


Flo og fjære: Havet stiger og synker to ganger om dagen. Når det veksles mellom flo og fjære kalles det tidevann. Når det er flo oversvømmes en del av stranden. Denne delen av stranden blir lagt tørr når det er fjære. Det høyeste punktet sjøen når opp til når det er flo, kalles flomålet. Den laveste delen av stranden når det er fjære kalles, fjæremålet. Fjære og flo er ikke til samme tid hver dag. Mellom fjære og flo er det litt mer enn seks timer.

Eksempler på tilpassning til flo og fjæra: 

Fjærerur:  Fjærerur er små krepsdyr som mest ligner på små kalkvorter som sitter fast på fjellet. De fleste har ene eller annen gang skåret seg på dem. Ruren kan sitte tett i tett som et hvitt belte i fjæra. Fjærerur er svært motstandsdyktig mot forandringer i det fysiske miljøet, den er tørrlagt store deler av døgnet. Den har en åpning i skallet som den kan lukke med små kalkplater. Når det blir fjære lukker den igjen skallet (lokket) for å hindre at den blir tørket ut.  På kort tid kan den utsettes for store temperaturforskjeller. Når ruren er dekket med vann ved flo sjø trekkes lokket tilside. Da kan man se seks par føtter stikke ut. Disse brukes til å fange maten, som i hovedsak består av plante, dyreplankton og døde plante og dyrerester.

Brunalger:  Det er bare et fåtall brunalger som tåler den store påkjenningen det er å bli utsatt for uttørking. Brunalgene fordeler seg i fjæresonen etter i hvor stor grad de tåler uttørking. Øverst finnes sauetangen som har størst evne til å holde på vanninnholdet. De store algene legger seg så flatt som mulig  slik at minst mulig av overflaten blir utsatt for sol og luft.

Muslinger og snegler:  Lukker seg inn i skallet sitt når det blir fjære.

Andre smådyr: Mange smådyr/krepsdyr blir liggende under store alger og steiner og tørker ikke ut i det hele tatt.

Dyr i fjæra !

Noen dyr som lever i fjæra er f.eks. Muslinger, snegler, pigghuder, leddormer og krepsedyr. 

I fjæra lever det mange dyr. Ingen av dem tåler å bli tørre. Dette er grunnen til at mange av dyra har skall rundt kroppen. Andre dyr lever mellom steiner, eller under tang og tare. Dyrene må kunne holde seg fast så de ikke blir skylt bort. I fjæra kan du også finne dyr som bølger har ført med seg fra havet lenger ute.

Krabber: Krabber er et krepsdyr som lever i fjæra. Krabben har to sakseklør, og fire par føtter.

Krabben kan være alt fra 5mm til 30cm lang! Krabbene livnærer seg stort sett på åtsel, men kan også aktivt finne mat ved å fange for eksempel fisk. Langs Norskekysten er det funnet om lag 30 ulike arter av krabber.

De vanligste er taskekrabbe og strandkrabbe. Krabber løper sidelengs fordi de er bredere enn de er lange. Sidelengs bevegelse gir derfor den minste vannmotstanden.

Kilder:  http://www.wikipedia.org/ - http://www.google.com/ - http://www.lokus123.no/

Tjeld !

Utseende:Tjelden er mest kjent fot sine helt rød-oransje foter og sitt helt rød-oransje nebb. Den har røde øyne. Den er svart på oversiden, og hvit på undersiden. Høyden er mellom 39-45cm. Vingespennet er mellom 72-83 cm. Kjønnene er like, unntatt at kvinnene har i gjennomsnitt lengre nebb en hannen. Ung-tjeldene har mer gråaktig rosafarge på fotene, mer brunaktig mantel(fargen på pelsen) pluss at nebbspissen deres er mørkere. De har hvite flekker på strupen og på halsens sider.

Atferd:
Ved kysten er tjeldens aktivitet påvirket av tidevann, den er altså aktiv både om dagen og om natten. I innlandet er disse fuglene bare aktive om dagen.
Tjelder har en god evne til å svømme og gjør det relativt ofte. Små grupper har blitt observert svømmende langt fra fastlandet. Trolig hviler disse fuglene ved flo og under mørke netter på vannet. Skadde og enda ikke flygedyktige fugler flyr ut på vannet ved fare. Der kan de til og med dykke og tar seg frem under vannet med hjelp av vingene. Utenfor hekketida lever tjeldene ganske sosialt, men ved hekkeplassen er de oftest ganske aggressive mot fremmede. Det forekommer til og med at de hakker ihjel andre fugler. For å beskytte reiret mot rovdyr og andre farer, spiller tjelden skada for å lure bort inntrengeren eller gir inntrykk av å hekke på et annet sted. Større dyr som for eksempel buskap holdes på avstand ved hjelp av nebbet.

Habitat
Tjelden trives på åpne strandmarker og på strandenger. Den kan også ses på åkrer lengre inne. Arten foretrekker grunne kystområder, elver og elvemunninger. Derimot fins arten i sentrale deler av Europa av og til på enger med kort gress. Hekkeplassen ligger i disse regionene ved innsjøer eller ved større elver med grusstrender. De fins til og med ved kunstige innsjøer som har blitt til etter gruvedrift.

Mat:
Tjelden lever først og fremst av muslinger, de kan spise opp til 300 muslinger per dag. Den spiser også insekter, krepsdyr, bløtdyr og mark. Noen av artene muslinger de spiser er, hjerteskjell og blåskjell. De spiser også albuskjell, strandsnegler og kongesnegler.

Forplantning:
Hunnen og hannen bytter på å ruge på eggene. Det varer over en periode på 27 dager. Eggene er grå eller gulbrune. De har også mørke flekker, derfor er det vanskelig å se dem på bakken. Tjelden hekker først når den er fire år gammel.
Det er mest vanlig at de legger tre egg. Men i større kull kan det være at flere hunner legger egg i samme rede. Hekketida er i 26-27 dager som cirka. Som hos alle andre vadefugler hekker de bare en gang i året. Tjeld-ungene utvikles raskere på innlandet enn på kysten. Tjeld-ungene som holder til i innlandet blir som cirka selvstendig cirka seks uker før tjeld-ungene ved kysten. Det er mest trolig fordi den maten de spiser er veldig forskjellig.



Overvintringsomeråde:Tjelder er hovedsakelig trekkfugler, men noen av de vesteuropeiske individene forblir i sine hekkeområder eller flytter bare kortere distanser. Mange av de tjelder som på vinteren påtreffes i sørvestlige England, er individer som hekker nord i England eller Skottland. Hekkefugler fra sør i England og nordlige Sentraleuropa overvintrer i regionen mellom hekkeområdet og den iberiske halvøy. Et mindre antall flytter til Marokko. Populasjoner som under vinterhalvåret lever i Tunisia og Libya, har sine hekkeområder ved nordvestlige Middelhavet og ved Adriaterhavet.

Kilder:
www.wikipedia.org - www.snl.no - www.google.no